W010 Past, Present, Future

Kort oppsummering av foredraget til Doug Brown i gaar. (Det var saa langt jeg kom i gaar. Det stod slitne utaalmodige nordmenn og pustet meg i nakken i International lounge. Men naa har jeg funnet en stille krok i kjelleren paa hotellet og fortsetter der jeg slapp.)

Doug Brown (fra Department og children, ...) snakket om hvor raskt utviklingen har gaatt ved aa knytte foredraget sitt opp til en ung manns liv. Duppedingser vi syns var fryktelig moderne bare for noen faa aar siden er fullstendig utdatert i dag. De som er unge i dag vokser opp i en multimedarik verden som for oss gamlinger(!) kan synes helt uforstaaelig. Han viste grafer over hvor hoey multimedieaktivitet de under 18 har i dag fra de staar opp til de gaar og legger seg. Grafen faller radikalt naar elevene entrer skolen om morgene, men tar seg opp igjen i pausen og etter skoletid. Ikke at det noedvendigivs er noe galt i det, men skal laerere og folk som jobber med skole ha mulighet til aa snakke samme spraak som elevene, er de noedt til aa forholde seg mer til den verden elevene kjenner, mente Brown, og det kan vi vel alle vaere enige i.

Kjerneordene han avsluttet foredraget med var access og story. For aa ta det siste foerst; barn og unge er ikke interessert i teknologi i seg selv. Det som er interessant er historien, innholdet. Har vi gode historier aa fortelle, fanger vi dem, hvis ikke, vil de finne paa noe annet. Saa er det access. I Sterling-magasinet leste vi om den nye operaen i Oslo. Snoehetta har hatt tilgjengelighet som et kjernebegrep i utviklingen av bygget. Folk skal kunne skate paa den, stupe i fjoren fra plattingen og kysse paa taket i solnedgangen. Det var nettopp en slik tilgjengelighet Brown snakket om ogsaa. I framtida kommer vi ikke til aa spoerre om hver elev har sin egen PC. Det som blir viktig er aa gi eleven tilgang til laeringsressurser fra mange kanter; hjemmefra, paa vei til skolen; paa skolen, paa kafeen. Laering skjer ikke bare innenfor huset skolen befinner seg i, men overalt

Da vi gikk fikk vi en kake med lapp i paa veien. Paa min stod det, fritt oversatt: Hvis levealderen i 2030 er 130 aar, hva vil det bety for begrepet livslang laering.

Kari